Finanskrisen satte foretakssektoren på en sjeldent hard prøve. Nå er optimismen tilbake hos kredittbyråene.
Kredittratingbyråer som S&P, Moody’s og Fitch tror amerikansk foretakssektor er sterkere enn på lenge. I alle fall om man følger med på antallet opp- og nedgraderinger i markedet for kredittpapirer.
Foretakenes finansiering sto sentralt i finanskrisen. For bare ett år siden trodde stadig flere at konkurser og sammensmelting av finansmarkedene ville gi en reprise av 1930-tallet. Da pessimismen var på sitt verste, snudde imidlertid kapitalmarkedene og startet et av tidenes sterkeste sykliske bullmarkeder.
Den første grafen viser andelen kredittoppgraderinger i USA. Beregningene er gjort på tvers av alle kredittbyråer og for det byrået som kanskje er mest anerkjent, Standard & Poor’s. Illustrasjonen viser at byråene stort sett oppgraderte kredittobligasjoner i 2006 og 2007; nesten 2/3 av alle endringer i kredittratinger og –utsikter var positive på dette tidspunktet. For nøyaktig ett år siden, i første kvartal 2009, var andelen kredittoppgraderinger rett i overkant av ti prosent.
I løpet av de 12 siste månedene har imidlertid andelen oppgraderinger skutt fart. Hvis man ser på utviklingen for alle kredittbyråer i snitt, tilsier de siste kredittratingjusteringene at 2010 blir et normalår fra et kredittperspektiv. S&P har på sin side startet 2010 sjeldent optimistisk, men det bør påpekes at året fortsatt er nytt og at det derfor ikke inngår så mange nye kredittanalyser i 2010-tallene.
Det sies gjerne at kredittbyråene forsøker å se gjennom den økonomiske syklusen. Sånn sett er det meningen at en kredittrating skal ta hensyn til kommende sykliske opp- og nedturer. Den andre grafen viser at forsøket på å heve seg over økonomiske svingninger ikke er vellykket. Vi ser en bunn i tredje kvartal 2002, en topp i 2006-2007 og en ny bunn i første kvartal 2009. Spesielt bunnene kommer omtrent samtidig som den amerikanske økonomien og aksjemarkedet bunner ut. Toppen i 2006-2007 kom et stykke før økonomien og markedet bunnet ut, men det var først da det forrige bearmarkedet ved inngangen til 2009 var et faktum, at kredittanalytikerne begynte å nedgradere for alvor. Grafen ovenfor viser også snittutviklingen i kredittspreadene i amerikanske industriobligasjoner på tvers av alle kredittkvaliteter. Merk at den høyre loddrette aksen, som viser kredittspreaden, er vist på invers basis. Interessant nok virker det som om spreadene er mindre sykliske enn kredittratingene, uten at noen vil hevde at kredittspreader ikke er sykliske.
Bare ett år etter at mange spådde dommedag, er kredittmarkedet i ferd med å friskmeldes av både kredittbyråene og markedet selv. Historien forteller oss at evnen til å se rundt neste sving er begrenset. Det bør man ikke glemme hvis overmotet er i ferd med å ta overhånd.
Magnus
/ 25. 01. 2010Når Bellona lanserer kredittkort, kan vi vel si at kredittkrisen er over for Norges vedkommende. Ratingbyråene må sies å ha dummet seg ut såpass mye i forløpet til finanskrisen at investorer gjør lurt i å betrakte ratingen med mistenksomhet. Vi har lært at rating ikke kan utelukke due dilligence. Når kredittspreader fremstår som mindre syklisk enn ratinger, er det grunn til å bevare mistenksomheten.
admin
/ 26. 01. 2010Til Magnus: Jeg må innrømme at også jeg stusset over at kredittspreadene ser ut til å ha vært mindre sykliske enn ratingene de siste ti årene. Jeg vet ikke om det sier mest om markedet eller byråene.
Torbjørn
/ 27. 01. 2010Tja, en 70/30 på negativ i Q1/08, Q2/08 og Q3/08, og negativ fra medio 07, når de flest forventa en kontrollert landing, kan ikke etter mitt skjønn vurderes til hel bom. Byråene gjorde nok større bommerter enn det i perioden.
Men nok en interessant analyse – vi vente spent på neste!
admin
/ 27. 01. 2010Til Torbjørn: Poenget mitt er ikke at byråene er helt på jordet, men at de følger den økonomiske syklusen såpass tett at de kan brukes som en sammenfallende indikator (coincident indicator). Med tanke på at byråene gjerne hevder de “ser gjennom syklusen”, altså oppfører seg uavhengig av syklusen, har man her materiale som ikke støtter opp om den påstanden. Både kreditt- og aksjeanalytikere er gode sammenfallende indikatorer når man ser på endringen i anbefalingene. Jeg har imidlertid ikke funnen noen holdepunkter på at disse analytikerne er ledende indikatorer, som er mer verdifulle enn de sammenfallende. Endringer i kredittratinger og aksjeestimater-/anbefalinger er en viktig del av nyhetsstrømmen og man kan følge disse dataene på objektivt vis. For å ligge i forkant av nyhetsstrømmen, heller jeg likevel til ledende indikatorer som er empirisk og teoretisk forankret.