Definisjonen av aktiv forvaltning er problematisk. På den ene siden er aktiv forvaltning, i begrepets mest brukte form, et nullsumspill hvor gjennomsnittskunden er taperen. På den andre siden er det bedre med aktive enn passive forvaltere.
Jeg vet ikke helt sikkert når begrepet «aktiv forvaltning» først ble brukt og definert. John C. Bogle, grunnleggeren av fondsselskapet Vanguard, grunnla imidlertid det første fritt tilgjengelige indeksfondet, Vanguard 500, i 1975. Bogle har senere fortalt at dette initiativet ble erklært som «uamerikansk» av fondsbransjen. Mens Bogles indeksfond senere ble omtalt som passiv forvaltning, har fondsbransjen favorisert det den omtaler som aktiv forvaltning. Det finnes ingen entydig definisjon av aktiv forvaltning, slik fondsbransjen bruker ordet, så aktiv forvaltning har på sett og vis blitt en merkelapp på all forvaltning som ikke markedsføres som indeksfond.
Aktiv forvaltning, slik begrepet brukes i dag, har fått et innhold som tilsier at forvalteren førsøker å slå markedet ved å ha en aksjemiks i porteføljen som avviker fra indeksen. En av de største misforståelsene i finansbransjen er at aktiv forvaltning er bedre enn Bogles passive forvaltning. Det er mer enn 20 år siden William F. Sharpe, som fikk Nobels minnepris i økonomi i 1990, redegjorde for aritmetikken i aktiv forvaltning. Han skrev blant annet at «[n]år målingene er utført på riktig vis, så må den gjennomsnittlige aktivt forvaltede dollaren gi en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige passivt forvaltede dollaren, etter kostnader. Empiriske analyser som tilsynelatende avfeier dette prinsippet, har målt feil.»
Siden har empirien støttet opp om Sharpes enkle logikk i den nevnte artikkelen. Derfor er det ingen seriøse finansforskere som bestrider Sharpes påstand. Likevel hører vi jevnlig påstanden om at aktiv forvaltning er bedre enn passiv forvaltning, som om all verdens finansforskning ikke betyr noe som helst.
Jeg vil likevel argumentere for at aktive forvaltere er best. Ikke fordi jeg bestrider Bogle, Sharpe eller moderne finansforskning, men fordi jeg ønsker å legge noe annet i begrepet «aktiv» enn folk flest gjør. Med «aktiv» menes normalt at forvalteren avviker fra indeksen. I snitt ser vi at aktive forvaltere trader mer enn passive indeksforvaltere, og jeg tror mange forbinder aktiv med at forvalteren virkelig jobber aktivt for pengene han har fått av oppdragsgiveren. Spørsmålet er hva man legger i ordet «jobber». «Jobber» kan bety at forvalteren er på telefonen med meglere hele dagen, at han trader ofte, at han overvåker det som skjer i markedet og dermed er informert om hva andre aktive forvaltere gjør og tenker. Spørsmålet er hva slik aktivitet egentlig er verdt, for foretakssektoren og samfunnet som helhet.
I John Kays gjennomgang av det britiske aksjemarkedet fra juli 2012, hvor fokuset er på problemer knytter til kortsiktige beslutninger, står det følgende i punkt 15 på side 11 i oppsummeringen:
«Konkurranse mellom kapitalforvaltere er i sin natur et nullsumspill når det gjelder relativ avkastning. Forvaltningsindustrien kan være et bidrag til sine kunder – sparerne – som en helhet, bare hvis forvaltningsindustriens aktiviteter bedrer utviklingen i selskapene det investeres i. Denne konflikten mellom forretningsmodellen til forvalterne og interessene til det britiske næringslivet og dem som investerer i det, er i kjernen av vår analyse av problemer som har med kortsiktighet å gjøre.»
I praksis er det slik at det aller meste av forvaltningsindustriens aktiviteter som helhet og i snitt går ut på å eie de riktige aksjene til riktig tid. Mye tid og ressurser går derfor inn i trading og gjetninger på neste kursbevegelse; en del av denne aktiviteten kan omtales som Keynes skjønnhetskonkurranse, men øvrig aktivitet kan være drevet av fundamentalanalyse. Jeg har aldri sett at et fondsselskap markedsfører seg gjennom lav omsetningshastighet i porteføljen i kombinasjon med aktiv oppfølging av porteføljeselskapene og de bransjene det investeres i. Hvis «aktiv» hadde blitt omdefinert slik at fokuset på aktivitet ble dreid bort fra trading og veddemål på kortsiktige vinnere og tapere i indeksen til utelukkende å jobbe for at porteføljeselskapenes fundamentale utvikling ble bedre, ville et indeksfond kunne bli mer aktivt enn et tradisjonelt aktivt fond. Et indeksfond som aktivt jobber for at porteføljeselskapene skaper mer verdier, jobber mer aktivt for et bedre samfunn enn en tradisjonell aktiv forvalter som bruker alle ressurser på kortsiktige veddemål av relativ art mellom indeksmedlemmene. Problemet med en slik omdefinering av aktiv forvaltning, er naturligvis gratispassasjerproblemet; det er fristende å blåse i den aktive forvaltningen eller oppfølgingen av porteføljeselskapene hvis den positive effekten av slik aktivitet ikke isoleres til den som bruker ressurser på oppfølgingen. Jeg vet ikke helt hvordan man skal overkomme dette problemet, men John Kays nevnte gjennomgang fra juli i år er kanskje den første av flere bevisstgjørelser som må til før en kulturendring finner sted.
Aktiv forvaltning i tradisjonell forstand er et nullsumspill som de aktive, men dyrere forvalterne taper mot de passive lavkostnadsforvalterne hver dag, hver måned og hvert år. Hvis vi omdefinerer «aktiv», er det imidlertid åpenbart at aktive forvaltere er bedre enn forvaltere som har et passivt forhold til den fundamentaløkonomiske utviklingen i selskapene, industrien og samfunnet.
mm
/ 27. 08. 2012Som du sier aktiv forvaltning er et kanskje ikke et entydig begrep. Men hva med aktiv forvaltning som aktiva-allokering. At man har mandat til å være over-undervektet de forskjellige aktivaklassene. Syntes det er veldig mye fokus på om man slår de forskjellige indekser, og alt for lite på hvordan man er vektet til enhver tid. Er det noe data på om aktiv forvaltere klarer å skape merverdi med å vekte riktig?
magnus
/ 27. 08. 2012Jeg antar utifra dette at Bill Ackman, Carl Icahn, +++ er en forvaltertype du etterspør mer av? Tror ikke dette er en så dum strategi for investorene. En kan jo alltids vurdere å slå sine pjalter sammen med disse og gå inn i P & G, for å se om Ackman får noe mer ut av selskapet. Jeg ser imidlertid enkelte holistiske problemer som du ikke tar opp. Det kan hende at andre “stakeholdere” kommer dårligere ut i enkelte sammenhenger – eksempelvis arbeidstakere.
admin
/ 27. 08. 2012Til mm: Taktisk allokering er i likhet med tradisjonell aktiv forvaltning et slags nullsumspill. Det er m.a.o. en form for øvelser som ikke anbefales dem som ikke har lang erfaring med markeder. Det vi vet mht. taktiske allokeringer, er at folk flest er bullish på feil tidspunkt på kort sikt og bearish når de burde vært bullish. Mange folk i markedet er emosjonelle og det er som regel smart å gå mot strømmen når stemningen har blitt dratt langt opp eller ned, dvs. å gå mot den magefølelsen som folk flest har. Vi vet også at aksjemarkedets avkastning historisk har vært svak etter en periode med høy prising (høye markedsmultipler) og sterk etter en periode med lave markedsmultipler. At det er slik, er litt pussig, for man lurer jo på hvem som er motparten, dvs. tar i mot aksjene fra de emosjonelle aktørene når sentimentet er høyt og selger til de emosjonelle aktørene når stemningen er nedbrutt. Jeg har ikke et godt svar på dette spørsmålet, men for noen år siden skrev en amerikansk forsker en artikkel som argumenterte for at volumvektet indeksavkastning er lavere enn kjøp-og-hold-avkastningen (tidsvektet avkastning) som man leser om i lærebøkene, bl.a. p.g.a. emisjoner, tilbakekjøp mv. som endrer utestående aksjer i markedet.
admin
/ 27. 08. 2012Til magnus: Det beste for samfunnet ville være om gjennomsnittsinvestoren, dvs. “indeksinvestoren”, arbeidet for at ALLE selskaper utnytter ressursene best mulig. Aktivistiske investorer (spekulanter?) har gjerne så snevre agendaer at det er åpenbart at aktivitetene deres kan ha negative ringvirkninger for samfunnet. Å få “indeksinvestoren” til å jobbe for at ressursene i indeksselskapene – både de eksisterende og de kommende selskapene i markedsporteføljen – optimaliseres, er kanskje en utopi. Jeg foretrekker imidlertid å ha klare oppfatninger om hva utopien består i, i stedet for å late som om dagens situasjon er helt perfekt, effisient og at magiske, usynlige hender har skapt en tilstand som ikke må forstyrres.
Voodoo-king
/ 27. 08. 2012Synes du gjør dette mye mer komplisert enn det trenger å være, det finnes en markedslikevekt, aktive investorer har alt å tjene på at det finnes flest mulig passive investorer mens passive innvestorer har alt å tjene på at det finnes flest mulig aktive innvestorer.
Skjønner heller ikke helt hvorfor du er så opptatt av å skille mellom kortsiktig og langsiktig aktivitet, i et fritt marked er det slik at markedet alltid har rett, profitt er profitt, profitt er et produkt av god dømmekraft, tap er et produkt av dårlig dømmekraft, derfor er det slik at dersom markedet forstyrres i minst mulig grad vil personer med god dømmekraft forvalte mer mens personer med dårlig dømmekraft forvalte mindre, i sum øker denne prosessen kvaliteten på alle besluttninger samfunnet tar. Politisk styring av økonomien/markedet samt omfordeling har motsatt effekt. Vanskeligere er det ikke.
gebe
/ 28. 08. 2012Det er vel her et spørsmål om den enkelte aktør kontra hele markedet. Hvis hele markedet driver indeksforvaltning – hvem matches de egentlig opp mot da? Og hvis hele markedet driver aktiv forvaltning er det innlysende at indeksforvaltning blir en fin måte å være gratispassasjer på alle andres analyser. Det er ikke snakk om det ene eller det andre, men tvert i mot en symbiose mellom de to. Jeg kjører fint med piggfrie dekk jeg, men det ville vært et helvete hvis ikke noen klorte opp med piggdekk…..
admin
/ 28. 08. 2012Til Voodoo-king: Du resiterer det som gjerne omtales som “moderne finansteori”, uten å stille kritiske spørsmål til denne teorien. Du skriver at “det finnes en markedslikevekt”, men gjør det virkelig det? Er ikke denne likevekten bare en tankeøvelse, en hypotese som det går an å bruke som en grov skisse i et forsøk på å forstå virkeligheten. Er det ikke interessant å se hva som skjer når denne skissen stilles opp mot virkeligheten? La oss imidlertid anta at prisene som sådan på aksjene er effisiente og i en “markedslikevekt”; hvor mye koster det å komme dit? Tenk deg om det kostet 500 kroner å veie biffen i butikken, mens biffen som veies koster 250 kroner? Denne artikkelen fra forrige uke så på mål og middel i moderne kapitalmarkeder: http://riksen.na24blogg.no/?p=1628 Her ser vi at veieprosessen overskygger arbeidet med å lage nye biffer.
Du skriver også at det i “et fritt marked er det slik at markedet alltid har rett”. Selv de akademikerne som forsvarer hypotesen om “effisiente markeder” heftigst, vil naturligvis ikke forsvare den påstanden. Et marked har ikke rett selv om det er effisient; det blir å trekke effisiensteorien vel langt.
Du skriver at “[p]olitisk styring av økonomien/markedet samt omfordeling har motsatt effekt. Vanskeligere er det ikke.” Kanskje din omtrentelige omgang med finansteoretiske begreper skyldes den ideologien du sogner til?
admin
/ 28. 08. 2012Til gebe: Hvis alle var for fred, da hadde våpenprodusentene vært en åpenbar shortkandidat…
Du skriver at “[h]vis hele markedet driver indeksforvaltning – hvem matches de egentlig opp mot da?” Det har vist seg utopisk at hele markedet skal gå over til indeksering og det som gjerne omtales som passiv forvaltning. I min forrige bloggkommentar ( http://riksen.na24blogg.no/?p=1628 ) så jeg på bl.a. trading vs kapitalinnhenting. Det er åpenbart for meg at det er mange nok som driver med “price discovery”; frykter du at price discovery vil dø ut med det første? Selv i 1975, da det første indeksfondet ble etablert av John C. Bogle, og tradingen var en brøkdel av dagens, var forskerne imponert over price discovery i det amerikanske aksjemarkedet. Da Francis Galton oppdaget i 1906 at besøkende på landbruksmessen i snitt var veldige gode til å gjette vekten på oksen, trengte han ikke all verdens innspill for å få en god “markedslikevekt”. Min erfaring er at man ikke trenger så veldig mange innspill for å få gode gjetninger.
Det er riktig at forholdet mellom passiv og aktiv forvaltning kan ses på som en symbiose; poenget mitt er at den ene parten (trading: 99,7%) i dag har blitt overveldende i forhold til den andre (kapitalinnhenting: 0,3%). I tillegg kommer at den ene parten (trading) sjelden jobber aktivt (dvs. at det legges mye ressurser inn i arbeidet) for å bedre den fundamentale utviklingen i foretakssektoren og samfunnet, men ser ut til å hovedsakelig falle i gruppen av “price discoverers”.
Det som egentlig ligger i kjernen av de to siste artiklene mine, er den velkjente agent- og prinsipalproblematikken; i dag forvaltes ikke kapitalen av dem som eier den. Det er nok ikke spesielt effektivt eller helt hensiktsmessig at kapitalen alltid forvaltes egenhendig av dem som eier den, men å forvalte kapital krever godhet (benevolence), ærlighet/integritet og kompetanse av agenten, det vil si de vanligste kildene til tillit. For meg synes det som om noen jobber hardere for å tjene penger til seg selv enn å fortjene oppdragsgivers tillit.
Voodoo-king
/ 28. 08. 2012Du skriver også at det i “et fritt marked er det slik at markedet alltid har rett”. Selv de akademikerne som forsvarer hypotesen om “effisiente markeder” heftigst, vil naturligvis ikke forsvare den påstanden. Et marked har ikke rett selv om det er effisient; det blir å trekke effisiensteorien vel langt.
Du skriver at “[p]olitisk styring av økonomien/markedet samt omfordeling har motsatt effekt. Vanskeligere er det ikke.” Kanskje din omtrentelige omgang med finansteoretiske begreper skyldes den ideologien du sogner til?
Det jeg mener med at markedet alltid har rett dreier seg ikke om at jeg mener det er umulig å generere alpha på konsistent basis eller at det er umulig å ha sharpe ratioer som ligger langt over normalen, men heller at så lenge profitt er generert uten å bryte noen lover har det lite for seg å kategorisere en type profitt som god og en annen type profitt som dårlig basert på om den kommer fra short-term trading eller long-term trading. Profitt er profitt. Markedet tar aldri feil, dersom markedet belønner en type aktivitet med profitt er det fordi markedet trenger mer av denne type aktivitet siden den er gunstig for samfunnet, det er helt legitimt at noen mener at langsiktighet har større verdi en kortsiktighet eller at kortsiktig trading ikke har noen sosial verdi (eller noe annet vissvas av denne typen) men dette er en personlig mening og folk bør få være frie til å ha uriktige meninger, dette er også helt uproblematisk så lenge disse meningene ikke får politiske konsekvenser.
Jeg leste den forrige artikkelen din forrige uke og la merke til at du oppererer med et begrep du velger å kalle overskuddslikviditet, om vi ser bort fra at markedene ikke akkurat er plaget av høye volumer for øyeblikket har jeg vanskelig for å forstå hva som er negativt med mer trading. Dette bidrar til økt økonomisk aktivitet i tillegg til at det reduserer kostnadene for bedriftene når de skal hente kapital i markedet samt gjøre det enklere og mer convenient og kjøpe og selge større aksjeposter.
Billigere kapital er alltid et gode og jeg er helt sikker på at om du går vitenskapelig til verks så vil du finne en sammenheng mellom volum og størrelsen på bid/ask spreadet og videre at det vil være enklere for en bedrift med lavt bid/ask spread å hente kapital i markedet en det vil være for en bedrift med med høyt bid/ask spread å hente kapital i markedet samtidig som det er slik at når det gjennomsnittlige bid/ask spreadet for alle aksjene i et marked er høyt vil det være vanskeligere å hente kapital i markedet enn når gjennomsnittspreadet er lavt, kort oppsumert mer likviditet er alltid å foretrekke over mindre likviditet. Om det allikevel skulle være for mye penger i systemet er det ingen ting som stopper sentralbanken fra å øke rentene eller avstå fra kvantitative lettelser.
magnus
/ 28. 08. 2012Til V-King: jeg har hørt flere med bakgrunn fra finansfaget si at økt likviditet (trading) fører til mer effisens. Leste en artikkel skrevet av Malkiel i FT for noen år siden, der han brukte dette argumentet. Så vidt jeg husker pekte Malkiel på at HFT bidro til å redusere spreadene. Mitt spørsmål er således: hvor mye trading må egentlig til for å få det finansakademika kaller effisente markeder? Er det alltid sånn at jo mer trading jo bedre. V-King peker også på at kapitalen blir billigere med mer likviditet (velocitet) i markedet. Hvis dette er tilfellet; hvorfor er det ikke mer IPOs og M&A i dagens marked enn det var på 1980-tallet?
gebe
/ 29. 08. 2012Til Admin: Du er inne på et kjernepunkt når det gjelder skillet mellom forvaltning av egne kontra andres penger. Dvs ofte symetrisk kontra asymetrisk risk/reward. Her ligger pinlig mange av årsakene til (finans)markedenes forferdelige utvikling. Det er for mange som lever av maskineriet, og maskineriet har blitt viktigere enn det det skaper. Du har forsåvidt omtalt det samme på flere måter. Er det fordi vi i vår del av verden har blitt en gigantisk servicenæring?
admin
/ 29. 08. 2012Til Voodoo-king: Rose Friedman, som var en dyktig økonom og kona til den mer kjente Milton Friedman, sa en gang følgende:
«[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economist’s positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views.»
Du skriver (sitat 1) at “så lenge profitt er generert uten å bryte noen lover har det lite for seg å kategorisere en type profitt som god og en annen type profitt som dårlig basert på om den kommer fra short-term trading eller long-term trading. Profitt er profitt.”
Minner ikke dette om Milton Friedmans uttalelsen om at “[t]here is no such thing as a free lunch”?
Du fortsetter med å skrive (sitat 2) at “[m]arkedet tar aldri feil, dersom markedet belønner en type aktivitet med profitt er det fordi markedet trenger mer av denne type aktivitet siden den er gunstig for samfunnet”.
Så kommer denne uttalelsen fra deg (sitat 3): “[...] folk bør få være frie til å ha uriktige meninger, dette er også helt uproblematisk så lenge disse meningene ikke får politiske konsekvenser.”
Når det gjelder sitat 1, så skilte klassiske økonomer mellom fortjente og ufortjente inntekter; selv om du har tjent penger, var det virkelig fortjent? Vi snakker fortsatt om fortjenesten til selskaper, men legg merke til at det moralske aspektet i ordet “fortjene” er i ferd med å forsvinne og erstattes av det mer nøytrale “tjene” eller “profittere”. Klassiske økonomers skille mellom fortjente og ufortjente innntekter kan ha vært et praktisk problem når man eksempelvis forsøkte å lage konsistente nasjonalregnskap, men gjør vi rett i å glemme hva klassiske økonomer mente med “unearned income”? Du snakker selv om et fritt marked, men hva legger du i det? Hva skal markedet være fritt for – begrensninger eller ufortjente inntekter? Et marked uten begrensninger er et helt annet marked enn et marked mest mulig fritt for ufortjente inntekter.
I sitat 2 slår du fast at profitt alltid betyr at samfunnet trenger mer av denne aktiviteten. Dette er en ekstrem påstand som jeg ber deg om å tenke over én gang til. Litteraturen er full av eksempler på at profitt ikke alltid leder til et godt utfall for samfunnet.
I sitat 3 snakker du om “uriktige meninger”. Sist jeg leste om “uriktige meninger” var i George Orwells Nineteen Eighty-Four, hvor myndighetene tok seg av thought-crime. Hvem skal bestemme hva som er “uriktige meninger”? Kan en mening ha vært “riktig” i 1850, men helt “uriktig” i 1950? Hva blir riktig i 2050?
Tilbake til sitatet fra Rose Friedman: Tenk over hvor du står politisk og se om din tolkning av moderne finansteori og økonomisk teori har mer med din politiske orientering å gjøre enn faglig holdbare påstander.
admin
/ 29. 08. 2012Til gebe: Neil Armstrong (1930-2012) døde på lørdag. Nå som han er død, ble det endelig mulig å trykke dette megetsigende sitatet fra mannen som kanskje mer enn noen annen ble et symbol på moderne ingeniørkunst og fremgang (se kilden her: http://www.bloomberg.com/news/2012-08-26/memories-of-neil-armstrong-shy-hero-american-patriot.html ):
“To me, the American Dream today seems like nothing more than sitting back and being entertained”.
Du spør om “vi i vår del av verden har blitt en gigantisk servicenæring”. Underholdningsindustrien er en viktig del av servicenæringen og kanskje Armstrong-sitatet kan brukes for å reise spørsmålet om ikke deler av finansnæringen har blitt underholdning? Hvis folk søker underholdning i markedet, er det vel naturlig hva resultatet etter hvert blir?
Jeg vil ikke felle en moralsk dom over “finans som underholdning”, men det er kanskje umoralsk å gi inntrykket av at investering som underholdning og gode resultater over tid kan gå hånd i hånd? Investeringer er egentlig ganske kjedelige greier (fordi det krever tålmodighet) og underveis en prøvelse for den menneskelige psyken (folk kjøper når alt er positivt og selger når alt er negativt). Å gi intrykk av at avkastning over tid kommer lett, selv for den fraværende eier, er en løgn – og løgn er vel ikke noe man bør leve av?
Voodoo-king
/ 29. 08. 2012Til magnus: Mitt spørsmål er således: hvor mye trading må egentlig til for å få det finansakademika kaller effisente markeder? Er det alltid sånn at jo mer trading jo bedre. V-King peker også på at kapitalen blir billigere med mer likviditet (velocitet) i markedet. Hvis dette er tilfellet; hvorfor er det ikke mer IPOs og M&A i dagens marked enn det var på 1980-tallet?
Problemet med induksjon er at det er lett og se bort fra tredjefaktorer som overskygger deduktive lovmessigheter. At verdensøkonomien er inne i en depresjonslignende tilstand er selfølgelig en faktor som virker i motsatt retning med langt mer dominerende kraft.
Derfor er det ikke overaskende at ipo aktiviteten var lav i stagflasjonsperioden på 70-tallet for så å ta seg opp på 80 tallet, dippe litt i perioden 87-90 for deretter å ta seg kraftig opp fram til dotcom bobla sprakk.
Voodoo-king
/ 29. 08. 2012Klassiske økonomers skille mellom fortjente og ufortjente innntekter kan ha vært et praktisk problem når man eksempelvis forsøkte å lage konsistente nasjonalregnskap, men gjør vi rett i å glemme hva klassiske økonomer mente med “unearned income”? Du snakker selv om et fritt marked, men hva legger du i det? Hva skal markedet være fritt for – begrensninger eller ufortjente inntekter? Et marked uten begrensninger er et helt annet marked enn et marked mest mulig fritt for ufortjente inntekter.
Ufortjente inntekter ser jeg utelukkende på som et produkt av Crony capitalism, dersom en fjerner myndighetenes makt til å skatte og regulere samt trykke penger for å dekke over tap vil slik ufortjent inntekt ikke lenger være mulig.
admin
/ 29. 08. 2012Til Voodoo-king: Noe av poenget med fokus på ufortjente inntekter er at myndighetene kunne gå inn og gjøre markedet fritt for gratispassasjerer og det de klassiske økonomene så på som ekstraherende virksomhet fra den produktive delen av økonomien. Du er meget langt unna klassisk liberalisme i de synspunktene du forfekter.
Voodoo-king
/ 29. 08. 2012Hva legger du i begrepet ekstraherende virksomhet? Tre faktorer er viktige for å øke levestandarden til folk flest samt maksimere produktiviteten i økonomien, stort tilbud av arbeidskraft, lav pris på risiko, god organisering. God organisering er avhengig av godt lederskap, stort tilbud på arbeidskraft oppnås ved ikke å ha for høy arbeidsledighetstrygd, ikke regulere arbeidsmarkedet for mye. Lav pris på risiko oppnås ved best mulig kapitalforvaltning. Det er ikke mulig å tjene penger på trading eller investering uten å marginalt bidra til å senke prisen på risiko på samme måte som det ikke er mulig å tilby arbeidskraft på arbeidsmarkedet uten å marginalt senke prisen på arbeidskraft. Alt dette øker produktiviteten i økonomien og dermed også levestandarden til folk flest.
admin
/ 30. 08. 2012Til Voodoo-king: Ekstraherende virksomhet=rent-seeking.
magnus
/ 30. 08. 2012Til V-king: Hvordan vet du at sammenhengen mellom likviditet og kapitalinnhenting/oppkjøpsaktivitet er en lovmessighet og ikke et spuriøst sammentreff? Selv om to ting opptrer på samme tid, trenger det ikke være noe kausalitetsforhold mellom de to. Kanskje kausalitetsforholdet mer er av karakteren “animal spirits” = = økt volum og eller kapitalinnhenting/oppkjøpsaktivitet. Ingen har forøvrig besvart spørsmålet; hvor mye handel må egentlig til for å få effisiens. Er dette et dumt spørsmål?
Voodoo-king
/ 31. 08. 2012Markedet blir aldri fullstendig effisient siden det alltid er mulig å generere alpha på konsistent basis. For å generere alpha må en ha kompetanse. En viss arbeidsinnsats kreves også. Tilgang på kapital setter begrensninger på hvor effektivt det er mulig å jobbe for å skape et mer effisient marked. Generelt er det slik at jo mer effisient markedet er jo bedre signaler sender det til besluttningstakere (politikere, næringslivsledere, privatpersoner).
Alternativet til å ha en mening om hvor mye handel som må til for å oppnå effisiens er å la markedet bestemme.
Om en velger det ene alternativet oppnår en gode resultater, velger en det andre oppnår en dårlige resultater.
magnus
/ 01. 09. 2012Det virker på meg som du med effisens mener mangelen på arbitrasjemuligheter eller evne til å slå markedet jevnlig. Andre peker på en masse (markedet som et felles multiplum av all visdom) som besitter tilnærmet perfekt informasjon. Hvorfor noen som Malkiel peker på at mere (til dels robotisert) handel skaper effisiens (velfungerende markeder), er “beyond me”. Kan vel ikke akkurat si at roboter med tilbøyelighet til grasale programeringsfeil, har virket så veldig velfungerende til nå. Jeg tror jakten på effisente markeder egentlig bare er akademisk tidsfordriv. Det sies at aksjemarkedet er en diskonteringsfaktor av alle selskapenes fremtidige profit, men hvem har egentlig perfekt informasjon om framtiden?
Voodoo-king
/ 01. 09. 2012Det virker på meg som du med effisens mener mangelen på arbitrasjemuligheter eller evne til å slå markedet jevnlig. Andre peker på en masse (markedet som et felles multiplum av all visdom) som besitter tilnærmet perfekt informasjon.
Her ser jeg ingen motsetning da dette er to sider av samme sak.
Hvorfor noen som Malkiel peker på at mere (til dels robotisert) handel skaper effisiens (velfungerende markeder), er “beyond me”. Kan vel ikke akkurat si at roboter med tilbøyelighet til grasale programeringsfeil, har virket så veldig velfungerende til nå. Jeg tror jakten på effisente markeder egentlig bare er akademisk tidsfordriv.
I prinsippet er det ingen forskjell på å automatisiere handel med roboter i forhold til å automatisere industriproduksjon med roboter. Om dette kan bidra til kortere arbeidsdag eller høyere levestandard er dette utelukkende positivt. Det vil imidlertid alltid være en markedslikevekt, automatisert handel har sterke og svake sider, dårlig programmerte roboter vil heller ikke leve særlig lenge.
Det sies at aksjemarkedet er en diskonteringsfaktor av alle selskapenes fremtidige profit, men hvem har egentlig perfekt informasjon om framtiden?
Og det er jo nettopp dette som er svakheten med det eksempelet hvor markedet ble brukt til å veie oksen og derfor også eventuelle konklusjoner en trekker fra det. Det finnes ingen objektiv vekt til å erstatte markedsdommen.
admin
/ 01. 09. 2012Til Voodoo-king (og andre med blind tro på markedet): Du skriver at “[a]lternativet til å ha en mening om hvor mye handel som må til for å oppnå effisiens er å la markedet bestemme” og senere at “[d]et finnes ingen objektiv vekt til å erstatte markedsdommen”. Hva gjorde man før det moderne kapitalmarkedet ble etablert? Hvis det bare er å la markedet bestemme, hva skal vi da med fornuft (eg. fronesis) og den visdommen som filosofer og andre tenkere har etterlatt seg over tusener av år? La oss si at markedet er overlegent all verdens filosofi og Aristoteles’ fronesis (pluss techne og episteme, de to underordnede intelektuelle dydene), hvem skal etablere og organisere markedet? Kommer markeder i stand av seg selv?
magnus
/ 02. 09. 2012Linken under et et eksempel på en dårlig programert robot. Det er dessverre ikke bare å sette sammen et selskap igjen på samme måte som en rakett. Når glitchen i programmet først inntreffer kan det være for sent – bare spør Knight capital.
http://www.youtube.com/watch?v=kYUrqdUyEpI
Voodoo-king
/ 02. 09. 2012At dårlig programmering kan få katastrofale følger for et selskap eller en individuel markedsaktør er jeg enig i. Fra et systemperspektiv derimot er det klart at dårlig programmering bare er en systemrisiko i den grad en har for mye maktkonsentrasjon og for lite konkurranse. Det optimale er nok å ha en kombinasjon av noen store aktører som kan høste stordriftsfordeler og mange mindre aktører som kan sikre at systemet blir så robust som mulig.
Jeg mener på ingen måte at en skal forkaste all filosofi og visdom tidligere tenkere har etterlatt oss men heller at markedet inkorporerer all denne tenkningen ved at alle markedsaktører utvikler sin egen filosofi delvis basert på innsikt tidligere tenkere har gitt oss. Jeg kommer derfor tilbake til det samme poenget, uten fornuft er det vanskelig å tjene penger på trading/investering, denne lovmessigheten sørger for at markedsaktører med god dømmekraft gradvis får flere stemmer mens markedsaktører med dårlig dømmekraft gradvis får færre stemmer. I sum øker dette kvaliteten på alle besluttningene samfunnet tar. Grunnen til at markedet “aldri lærer” om du vil og gjenntatte kriser alltid oppstår er at det hele tiden kommer nye generasjoner som må brenne seg på plata et par ganger før de lærer å mestre risiko.
magnus
/ 02. 09. 2012Hvordan kan du være så sikker på at dårlig programmering kun utgjør en systemrisiko som følge av maktkonsentrasjon? Jeg synes du legger for dagen en grenseløshet naivitet og en bekymringsfull uvitenhet. Dessverre tror jeg ikke du er alene om å ha en så lettvint omgang med fakta innenfor økonomi – og finansfaget. Det gjør meg skremt.
La meg bare nevne et par basale forhold om computere. Programmene er ofte lange og kompliserte kommandoer til maskinen. Du forteller maskinen hva den skal gjøre. Maskinen utfører. Styrken med computere er at den kan utføre de samme komputasjone på noen få nanosekunder, som et menneske ville bruke en hel dag på. Gis computeren mange nok og utvetydige komandosignaler skal det ikke så mye til for at den går amok.
Selv om programmereren er aldri så dyktig, så er intet program ufeilbarlig. Java, som er mye brukt, regner ikke alltid helt riktig på flere desimaler. Det er heller ikke alltid programmet takler overganger fra desimaltall til heltall (det var årsaken til rakettstyrten på youtube-klippet). Et annet stort problem er at programmer ofte tar seg friheter, runder av desimaltall etc. for å gjøre det enklere for seg selv. Maskinen begynner å tenke selv om du vil. Det siste ligger bak en av de store oppdagelsene i vår samtid – den såkalte sommerfugleffekten.
Utover alle disse problemene vet vi at de ulike robotene er konstruert, sånn at de mer eller mindre feeder på hverandre. Hva er vitsen med en robot om den ikke fanger opp “market action”? – Det er vanskelig å se for seg at risikoen blir mindre av et større antall.
Jeg håper at du har fått med deg at Java-programmet til nettbanken din må oppgraderes V-king.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8306533
Voodoo-king
/ 03. 09. 2012Så lenge en enkelt markedsaktør ikke har en for dominerende rolle vil det alltid være andre aktører til stede til å ta den andre siden av “dumme handler” om disse skyldes automatisert handel eller ikke er av mindre betydning.
Med tanke på roboter som feeder på hverandre, spør det selv hva som skjedde 6.mai 2010, skjedde det noe i Storbritania? hendte det noe i Hellas? er det ulogisk å tro at noe av dette spillte inn?
Voodoo-king
/ 03. 09. 2012Det finnes sjokk effekter som gjør at verden etter ser annerledes ut en verden før.
magnus
/ 03. 09. 2012Gudskjelov var Europa stengt.
magnus
/ 03. 09. 2012Å ta den andre siden av handelen til roboter som går amok vil være som å ta i mot en sjokkgranat der splinten er trukket ut.
Voodoo-king
/ 03. 09. 2012hehe ja, husker jeg kjøpte en aksje til 20 dollar, bare for å se den synke til 16 i løpet av sekunder, heldigvis spratt den opp til 22 før dagen var slutt.
Jostein W
/ 05. 09. 2012“den gjennomsnittlige aktivt forvaltede dollaren gi en lavere avkastning enn den gjennomsnittlige passivt forvaltede dollaren”
Naturligvis. I gjennomsnitt får alle investorer avkastning lik gjennomsnittet. De som er aktive får i snitt lavere avkastning pga. omkostningene. Men noen aktive forvaltere får bedre avkastning enn gjennomsnittet, og noen får dårligere enn gjennomsnittet.