Mens makrotallene går til værs, er nyhetsstrømmen fra de børsnoterte foretakene avmålt. Det indikerer er sesongproblematikk kan bli viktig for å forstå den fundamentaløkonomiske utviklingen.
I februar poengterte jeg at at makrotallene kan være påvirket av problemer knyttet til sesongjusteringer. Disse sesongproblemene øker risikoen for at fjerde- og førstekvartalstall fra makrosiden vil se bedre ut enn de egentlig er.
For å analysere det enorme informasjonstilfanget knyttet til vekst, er det hensiktsmessig å konstruere en indikator for den fundamentale nyhetsstrømmen. Nyhetsstrømmen er en indikator som er utviklet av DNB Private Banking. DNB Private Banking lager slike indikatorer for mer enn 20 land, men her er bare vist utviklingen i USA.
Nyhetsstrømmen fra USA inneholder samtlige høyfrekvente makroestimater fra alle banker, finansinstitusjoner mv. i USA. Makrostrømmen inneholder også selve utviklingen i de underliggende makrorapportene. Selskapsstrømmen fanger opp alle endringer som gjøres av aksje- og kredittanalytikerne i USA. I tillegg inneholder selskapsstrømmen oppdateringer i positive og negative resultatvarsler fra børsnoterte foretak. Jeg kjenner ikke til en mer komplett indikator som har til hensikt å fange opp de hyppige oppdateringene fra statistiske byråer, departementer, institutter, foreninger, foretak og analytikere i aksje- og kredittmarkedet.
All erfaring tilsier at all denne informasjonen ikke hjelper deg med å se hva som kommer rundt hjørnet, men dataene fungerer som en god sammenfallende indeks. Akkurat nå støtter nyhetsstrømmen opp om antakelsen om at sesong har vært et problem for dem som ønsker å forstå den løpende tilstanden i økonomien.
I figuren ovenfor er nyhetsstrømmen fra USA delt opp i to deler:
• En makrostrøm.
• En selskapsstrøm.
Makrostrømmen står i fare for å være påvirket av sesongproblematikk, men nyhetsstrømmen fra selskapene har ikke de samme problemene. Merk at nyhetsstrømmen ikke har noe med media å gjøre, men at det er en kvantifisering av relevante endringsdata fra makro- og mikronivå i økonomien.
Mens makrostrømmen inntil nylig har steget kraftig, og nesten til en ny alle tiders høy, har nyhetsstrømmen fra selskapene stadig falt. Resultatet er at vi nå ser en form for sakseformasjon i de to nyhetsstrømmene.
De som følger den vanlige nyhetsstrømmen fra makrosiden, risikerer med andre ord å sitte i saksa.
magnus
/ 30. 04. 2012Hvordan skiller deres indekser seg fra Citigroups Surprise Index? Vil dere gjøre disse indeksene gjennomsiktige og poste de slik at alle løpende kan følge dem?
admin
/ 30. 04. 2012Til magnus: Makrostrømmen vår består av både ‘surprises’ og utviklingen i de faktiske makrotallene som surprises måles i forhold til. Vår makrostrøm inneholder derfor 100 prosent flere datapunkter enn en surpriseindikator. Det vi finner, er at utviklingen i ‘faktisk’ er så å si helt like utviklingen i ‘surprise’; tenk over implikasjonene (krever litt tid om du ikke har tenkt gjennom dette faktumet tidligere)!
For øvrig har vi mye mer dybde i analysematerialet vårt enn andres datasett gir. Det gjør at vi kan forstå denne typen data bedre enn andre. Jeg forstår godt at du spør; det er ikke uten grunn at jeg har prioritert konstruksjonen av et skikkelig “nyhetsbarometer” for å kvantifisere det som stort sett blir gjenstand for magefølelse og synsing. Et nyhetsbarometer er et fint supplement til den sykliske analysen og det er oppsiktsvekkende at ingen andre har lagd et slikt barometer (summen av makrostrømmen og selskapsstrømmen er det jeg kaller ‘nyhetsbarometret’).
Det er enormt arbeidskrevende å lage slike indikatorer; du må ansette riktige folk for å kunne gjøre jobben, disse høykvalifiserte medarbeiderne må investere mange timer i oppbygging av den historiske databasen og den løpende oppdateringen krever litt jobb hver uke. Å gi fra seg hele materialet uten å skille mellom mottakerne (f.eks. kunder vs allmenheten), er derfor ikke helt uproblematisk.
magnus
/ 30. 04. 2012Takk for utfyllende svar. Nyttig graf dette.