Kommentarer

Trym Riksen

Her kommenteres temaer som har med kapitalmarkeder, finans og økonomi å gjøre. Det legges spesiell vekt på empiri og menneskers faktiske atferd.

Høy boligpris, lav nybygging

Ifølge grunnleggende økonomisk teori tilsier høyere pris et høyere tilbud. Kan det tenkes at det er annerledes i dagens boligmarked?

Å diskutere boligpriser er å be om bråk. Det er nærmest som å diskutere fotball med supportergjenger; kommentarer som avviker fra konsensus i gjengen, slås resolutt ned på. Gode og dårlige forsøk på underfundige innspill og subtile argumenter er bortkastet tid. Fotballpuben er neppe stedet for ironi  heller. Kampropene overdøver alt annet. Affekt vinner over refleksjon.

På den andre siden er boligprisene sentrale for den jevne manns økonomiske velbefinnende. Alle leser derfor stoff om boligprisene, noe innholdet på TV-kanalene, i ukeblader og aviser vitner om. Sånn sett er det synd om pøbelen får avgjøre boligdebatten, slik de ivrigste fotballsupporterne kan ødelegge kampopplevelsen for folk flest.

Uklok av skade vil jeg denne gang forsøke meg på et avvikende argument som under visse forutsetninger holder vann, og som kan kaste lys over et paradoks i boligdebatten. Nye lesere av denne spalten bes om å følge retorikken min og bry seg mindre om følelsene som bygger seg opp underveis i lesingen.

Når jeg søker på «høye boligpriser», får jeg opp en mengde treff på internett. Det samme gjelder for søket «lav boligbygging». Med andre ord tror jeg det er mange der ute som oppfatter det slik at boligprisene er høye og at boligbyggingen er lav på samme tid. Ifølge økonomisk teori burde imidlertid boligbyggingen øke når prisene økes. Fordi Norge har hatt en ekstremt høy boligprisvekst de siste årene, er det interessant at tilbudet av boliger oppfattes som lavt.

I oktober i fjor foreslo jeg at en fornuftig analyse av boligmarkedet bare kan skje hvis vi deler opp boligprisene i tomtens verdi og bygningens verdi. På den måten åpner vi opp muligheten for at bygningens verdi er «riktig», mens tomtens verdi  er mer problematisk. For dem som følger Chicago-økonomenes tankegang om at det er nytteløst å fokusere på bobler i økonomien, er det neppe noen vits å lese videre. Hvis vi åpner opp for at bobler kan eksistere og at det er meningsfylt å forsøke å identifisere dem, er videre lesning kanskje ikke helt bortkastet.

La oss anta at prisen på bygninger og nybygging er helt fair og i tråd med det man kan forvente i henhold til grunnleggende økonomisk teori. På samme tid har imidlertid prisen på tomter i pressområder steget så mye at de informerte markedsaktørene frykter at en tomteboble er under oppblåsing; de registrerer jo at tomtens verdi aldri har stått for en større andel av boligens samlede verdi enn i dag. Ved bygging av nye boliger vil utbygger gjerne kjøpe tomt før byggetjenester og –materialer. Med andre ord kan vi se på tomten som en slags «vare i arbeid». Jeg tror ikke det er uvanlig at det kan gå lang tid, opptil flere år, fra en tomt kjøpes til de nye byggene på tomten er klare for å selges. Tidsgapet mellom kjøp av tomt og ferdigstillelse av et boligprosjekt er påvirket av tilfeldigheter, ikke minst politiske og byråkratiske prosesser. Hvis utbyggerne, som ofte er informerte markedsaktører, frykter at tomteprisene er en ballong som bare venter på å sprekke, eller at nedsiderisikoen er mer dramatisk enn sjansen for ytterligere oppgang i tomteprisene, vil det være tenkelig at høye tomtepriser virker dempende på nybygging; mens utbygger har noenlunde kontroll på byggekostnadene, er det i større grad markedets lunefulle natur som avgjør hvilken pris utbygger kan videreselge tomten for. Dette poenget, at informerte aktører kvier seg for å bake en kake hvis de frykter at én av ingrediensene kan gå i luften når som helst, er intuitivt; det minner litt om en narkotikasmugler som har liten lyst til å svelge ballonger med stoff inni for å ta det gjennom tollen. Hvis smugleren hadde fått en garanti om at ballongen aldri sprekker, ville slik smugling sannsynligvis vært mer utbredt enn den er. For øvrig tror jeg ikke boligutbyggere er like risikosøkende som en desperat narkotikakurer. Kan frykten for en ballongsprekk være årsaken til at vi opplever høy pris og lavt tilbud på samme tid i dagens boligmarked?

Boligprisene i pressområder kan tenkes å være viktige for samfunnsutviklingen. Å reflektere over de mulige sosiale konsekvensene av høye boligpriser, for eksempel at progresjon ofres til fordel for staus quo, er derfor ikke bortkastet tid. Jeg tror slike refleksjoner blir mer spisset og oppklarende når man deler opp debatten om boligpriser i én debatt for nybyggingskostnader og én debatt for tomteprisene.

Kan høyere tomtepriser i pressområder gi lavere boligbygging i et marked hvor de informerte aktørene frykter en tomteboble? I så fall er konvensjonelle økonomiske modeller kanskje en blindvei for å forstå et marked som er viktig for samfunnsutviklingen.

  1. Erlend

     /  12. 03. 2012

    Jeg holder på å kjøpe noen hus for utleie. Jeg kjøper mest mulig sentralt, i forhold til hva budsjettet mitt tillater (i Trondheim).
    Jeg har vært veldig i tvil til tider, om jeg skal kjøpe mer. Det er så mange som sier; “Vi har en boligboble!”, “Prisene kommer til å falle!”, “Det kan ikke holde seg på dette prisnivået for alltid!”.

    Det som gjorde at jeg sluttet å bekymre meg, var en samtale med en kjenning. Han og samboeren hadde kjøpt seg prosjektert hus på ny tomt, ca. 20 minutters kjøring fra Trondheim. Prisen, den er bare marginalt lavere sammenlignet med å kjøpe tilsvarende bolig (målt i kvadratmeter), temmelig sentralt i Trondheim (sammenligner med boliger 2 til 3 km fra torget/sentrum).
    Tomt + nybygg, noen mil utenfor Trondheim, er omtrent like dyrt som tilsvarende i nærheten av Trondheim sentrum.
    Kanskje har vi en “tomteboble” ned mot Nidelven sine bredder, men utenom det, så klarer jeg ikke helt å se hva som er så boblete?
    Om man trekker fra kostnader for klargjøring av tomt, byggekostnader og materialkostnader. Hva sitter man igjen med da? Om vi konkluderer med at vi har veldig lite nybygg for tiden. Burde ikke da byggekostnader og materialkostnader være lave, pga. lav etterspørsel? Jeg får meg ikke helt til å tro, at tomteprisen, langt utenfor Trondheim, skulle være så voldsomt presset.

  2. Kurt

     /  12. 03. 2012

    Er det virkelig fritt marked?

    Alle detaljer vedrørende boligbygging er sterkt regulert sågar at det er detaljstyrt hvor stort bad det skal være i eiendommen. Skal en bygge ut et område snakker en om utarbeiding av reguleringsplan, byggeplan med søknad om rammetillatelse og senere igangsettingstillatelse, evnt søknad om dispensjoner fra plan- og bygningslov og til og med søknad om ansvarsrett for de firmaer som skal jobbe på bygget.

    Med høye tomtepriser og i allefall to-tre års behandlingstid for utbygging i områder som pr i dag ikke har reguleringsplan er det for usikkert hva inntektene kan bli.

    I tillegg har nok mange entreprenører lagt seg til litt høye marginer. Om de ikke sitter igjen med 50% fortjeneste bygger de ikke.

    Ellers er vel lønnskostnader og materialkostnader i dette landet ikke akkurat billige.

  3. Eivind

     /  12. 03. 2012

    Gjør du ikke tolkningen av høye tomtepriser mer komplisert enn det behøver å være, mr Riksen?

    Høyere tomtepriser trenger jo ikke være mer komplisert enn at det er høyere pris på en nødvendig innsatsfaktor. Dette bidrar selvsagt til at tilbudsiden reduseres, uansett hva framtidige prisforventninger måtte være.

    tolkningen av hva utbyggere tenker om høye tomtepriser er forsåvidt ikke så viktig, effekten vil uansett være at høyere tomtepriser gir dyrere boliger. Dette kan implisere at en viktig nøkkel til lavere boligprisvekst er å øke tilbudet av boligtomter det hvor tomteprisene er svært høye. Dette kan myndigheter påvirke i til dels stor grad.

    mvh

  4. adacg

     /  12. 03. 2012

    Jeg forstår hva du ønsker få frem, men det er noen parametere du ikke nevner i ditt innlegg jeg skal forsøke å ta for meg;

    Først, i 2011 var det flere prosjekter som ble startet enn i 2007, og flere enn det var noe år på 1990 tallet. Ja, det er færre enn i perioden fra 2004-2006, men utenom disse tre årene og slutten av jappetiden så er antallet fra 2011 historisk høyt.

    Grunnen til at dette likevel oppfattes som lavt er jo at man i pressområder (samme områdene der boligprisene faktisk øker veldig) er at man har den sterkeste befolkningsveksten siden etterkrigstiden. I nevnte pressområder er det mangel på tomter, noe som også hemmer muliggjøring av nybygg. Nybygg i områder som Oslo, Drammen og Stavanger skjer ofte i form av nyoppføring av gammel eksisterende eiendom, og dette forklarer også i stor grad hvorfor tomtene blir så dyre som de er.

    For å underbygge dette, en undersøkelse gjort av NEF viser at 4/5 flytter til sitt nærområde når de flytter, noe som vil si at folk ikke nødvendigvis velger å flytte til mer perifere områder for å få større plass. Beliggenheten til en bolig er ekstremt viktig. Dette underbygges også av at verdiøkningen i de store byene har vært høyere enn nærliggende områder litt utenfor sentrum. Forskjellene blir større, fremfor mindre.

    Det vi i dag ser at det er rift om, er mindre leiligheter med mange budgivere. For de andre boligklassene er det et godt, og mer stabilt marked. I Oslo gjør foreskrifter som TEK10 og merkelige bestemmelser som at halvparten av leilighetene i et prosjekt skal være på over 80kvm at det naturligvis blir en dobbeleffekt i forhold til nettopp disse leilighetene.

    Ja, tomteprisene går veldig opp i pressområder, men dette er forankret i reelle faktorer. På den annen side er det ikke vanskelig å finne nye eneboliger som koster mindre enn byggekost i dette landet. Tomter, der folk ønsker å bo, og det finnes det mange grunner til. At det ikke blir bygget nok for øyeblikket, finnes det også, andre, ikke boblerelaterte, grunner til.

  5. admin

     /  12. 03. 2012

    Til Erlend: Du skriver at “[o]m man trekker fra kostnader for klargjøring av tomt, byggekostnader og materialkostnader. Hva sitter man igjen med da?” Hvis jeg forstår deg riktig, så mener du at tomtene i Trondheim er priset lavt. Den nasjonale statistikken viser at boligprisene stiger raskere enn byggekostnadene. Det tilsier at tomteprisene i de norske storbyene stigere raskere enn prisen på bygningene. Kanskje det er annerledes i Trondheim?

  6. admin

     /  12. 03. 2012

    Til Kurt: Poenget mitt med artikkelen er å reflektere over det faktum at tomteprisene stiger raskere enn de øvrige kostnadene forbundet med boligbygging. Selv om du mener at byggekostnadene stiger (for?) raskt, er det altså tomteprisen som er “synderen”. Er det ikke pussig at alle klager over byråkrati etc som driver byggekostnadene, mens hovedkilden bak en del av boligprisoppgangen i storbyene går fri?

  7. admin

     /  12. 03. 2012

    Til adacg: Takk for gode innspill! Jeg har tidligere pekt på at høye tomtepriser ikke er et problem hvis renten holdes lavt. Det jeg ber folk å reflektere over, er effekten av høy belåning og et fall i millionklassen på tomter pr. boenhet. Prisoppgangen på tomter skaper det klassiske økonomer kalte “ufortjente inntekter” ( http://en.wikipedia.org/wiki/Unearned_increment ). I USA sliter de i dag med store “ufortjente tap” på eiendom. Mens “ufortjente inntekter” føles berettiget for den heldige tomteeier, kan “ufortjente tap” stå i fare for å undergrave folks tillit til samfunnet. Et av poengene mine er at “alle” synes ufortjente inntekter som angår en selv er rettferdige, mens “ingen” synes ufortjente tap er rettferdige. Hvor store ufortjente inntekter og tap vil vi ha i samfunnet? Skal vi belønne flaks eller arbeid? Ønsker vi et progressivt samfunn eller et status quo-orientert samfunn? Jeg tror for øvrig disse spørsmålene illustrerer at det er vanskelig å skille økonomifaget fra politikk.

  8. Nikolai

     /  12. 03. 2012

    Et svært solid selskap som bygger eneboliger, rekkehus og leiligheter i en kommune nær Oslo, har kjøpt tomter og ferdigstilt saksbehandlingen for omtrent 500 boenheter. De har de siste tre årene likevel ikke ferdigstilt mer enn 20-30 boenheter i halvåret. Jeg synes det er en interresant observasjon i denne sammenhengen for om de ventet en boble, ville det vært smart å ferdigstille så mange boenheter som mulig nå. Det kan være mange årsaker til selskapets atferd og jeg kjenner ikke deres strategi. Jeg konstaterer for meg selv at problemstillingen med høye boligpriser har mange mulige svar. Takk Trym for at du bidrar med dine økonomifaglige betraktninger.

  9. admin

     /  12. 03. 2012

    Til Nikolai: Takk for god observasjon som skurrer med min “hypotese”. Dessverre tror jeg ikke boligdebatten avgjøres av én teori om alt, men at boligutfordringen krever mer enn innspill fra uerfarne med grunnkurs i samfunnsøkonomi. Poenget med å konstruere argumentet mitt om at høy pris kan gi lavt tilbud hvis aktørene frykter en boble, var å illustrere at det ikke trenger å være slik at prisen fikser alle problemene i samfunnet. Hvis jeg skal forsvare argumentet mitt mot din observasjon, kan løsningen være så enkel at det solide selskapet du viser til, ikke legger bobler til grunn i planleggingen sin. Jo flere aktører det er av den typen du nevner (jeg tror mange store organisasjoner ikke legger boblerisiko inn i planene sine), desto mindre relevant er “hypotesen” min.

  10. Aslak

     /  12. 03. 2012

    Hva hvis en forandrer litt på antagelsene dine? La oss si at boligbyggerne IKKE er spesielt informerte aktører men at de, som veldig mange andre, antar at boligprisene og da først og fremst tomteprisene vil fortsette å øke i verdi. Da er det kanskje ikke noe spesielt poeng å ta ut all verdien i dag ved å bygge, men de vil heller sitte på tomtene fordi de tror de vil få bedre betalt senere.

    Hvilken antagelse som er riktig vil nok avhenge av tomtebeholdningen til byggeselskapene. Hvis Nikolais observasjon er representativ og utbyggerne sitter på ferdigregulerte tomter peker det kanskje på at byggeselskapene også tror at tomteverdien vil fortsette å øke raskere enn byggekostnadene.

  11. magnus

     /  12. 03. 2012

    Det virker som du har ett poeng her når vi ser utviklingen i byggekostnadsindeksen opp mot prisutviklingen. Byggkost svarer da for godt under halvparten av prisøkningen. Økte tomteverdier i pressområder må derfor stå bak mye av prisoppgangen. Hvor stor vekt entrepenører legger vekt på inflaterte tomteverdier, er derimot et vanskelig spørsmål. Når vi leser kvartalsrapportene fra OBOS-selskapene (AFG og VEI) synes det ikke som det er noen umiddelbar redsel for at landbanken skal falle i verdi. Så der virker det som du har liten anektodisk støtte for din “bobleredsel hos utbyggerne”-påstand. Utover dette ser jeg at annonsevolumet på Finn.no har falt suksessivt år for år de siste 5 årene. Mer og mer av prisoppgangen tas dermed ut på lavere og lavere volum. Dette er ikke noe teknisk inspirerte analytikere vil rope hurra over. Vi vet også at boligprisene begynte å falle ca. ett år etter at kravet om mer egenkapital hos boligkjøperne kom i Sverige. Der har prisene falt 10 % nå, og prisfallet ser ut til å fortsette. Norske boligpriser kan dermed begynne å rulle over før vi vet ordet av det.

  12. admin

     /  12. 03. 2012

    Til Aslak: Takk for godt poeng! Problemet med ditt plausible argument og mitt poeng i kombinasjon er at begge argumenter taler for lav boligbygging. Kan det virkelig være slik? Det vill i så fall være litt pussig, eller?
    Hvis jeg skal fjerne meg litt fra mitt eget argument, men i stedet holde fast på perspesjonen om at “boligprisene er høye” og at “boligbyggingen er lav”, kan det tenkes at utbyggerne (se magnus’ henvisning til OBOS-selskapene rett ovenfor) blåser (!) i boblen, mens husholdningene er mer forsiktige med nybyggingsprosjekter enn vi får inntrykk av bl.a. gjennom mediene; husk at utbyggerne er aksjeselskaper som ikke står personlig til ansvar hvis de kommer i en gjeldsskvis, mens det for husholdningene fort kan bli slik at “av gjeld blir man trell”. Det finnes anekdotiske eksempler på at nybygde boliger står tomme i Oslo fordi (den implisitte tomte)prisen er for høy. Hvis dette argumentet er mer beskrivende for noen situasjoner, kan lav boligbygging skyldes at utbyggerne ser at husholdningene hele tiden strekker budsjettet sitt akkurat så langt det holder i dag, og at utbyggerne derfor øker tilbudet gradvis i stedet for å bygge mye på én gang. I så fall skyldes lav boligbygging at det er husholdningene, som står personlig til ansvar for gjeld, at nybyggprosjekter ikke selger seg selv.

  13. admin

     /  12. 03. 2012

    Til magnus: Takk for innspillet basert på rapportene fra OBOS-selskapene. Du har for øvrig et godt poeng når du viser til at verdsettelser i markedet kan skje på grunnlag av et lavt volum; satt helt på spissen betyr det at to personer kan bestemme hvor rik resten av befolkningen er.

  14. Bankmannen Magnus B

     /  12. 03. 2012

    Veldig int vinklinger du har. Jeg slenger ut en påstand om at det er altfor lett å få 102,5% belåning etter nye 15% EK pålegget finanstilsynet kom med. Man ser at startlån blir gitt over en lav sko. Kommune,NAV og Husbanken er jo ikke berørt av EK kravet. Ut fra denne påstanden tror jeg ikke vi ser noen topp enda hverken på boliger eller tomter

  15. Andreas

     /  12. 03. 2012

    Boligprisene kan sikkert gå opp 3-5 år til, men de vokser ikke inn i himmelen uansett hvor treige og byråkratiske vi er i Norge.

    Til syvende og sist lever vi av å skape verdier, og en bolig skaper ingenting.

    Norge har nå så mye kapital investert i bygg og bolig at oljefondet drukner i verdien av denne kapitalen. Men spørsmålet er hva dette kommer til å gjøre for oss når oljen tar slutt. (Produksjonen har faktisk halvert seg siden toppen).

    Jeg tror at mange som i dag føler seg rike kommer til å sitte igjen med en gjeld de kommer til å angre på om 10-15 år.

  16. Aslak

     /  13. 03. 2012

    Trym, jeg synes den siste kommentaren din var veldig god. Hva hvis vi setter sammen de forskjellige elementene til en modell?
    -Byggeselskap sitter på tomter som de vil ha fortsatt økt verdi av. De passer derfor på at utbyggingen ikke skjer for fort slik at prisene holder seg/fortsetter å øke. Går alt galt har eierne tatt ut profitt og sikret seg mot tap
    -Dette gjør det vanskelig for nye selskap å komme inn siden de må få tak i tomter som både er dyre og kan falle i verdi hvis de bidrar til å øke verdien av tomter, dette er et disincentiv til å skyte inn ny kapital pga høy risiko.
    -Husholdningene har strukket seg langt slike at mange ikke kommer inn på boligmarkedet. Dette fører til at etterspørselen til nåværende pris er begrenset, noe som igjen gjør at byggeselskapene holder igjen, se første punkt.

    Forøvrig er dette en blogg med særdeles høyt nivå både på innlegg og kommentarer, det fortjener du skryt for!

  17. admin

     /  13. 03. 2012

    Til Aslak: Max Planck, han som etablerte kvantefysikken som fag, fikk en gang tilbud om å studere økonomi. Han sa da til sin gode venn JM Keynes: “Matematikken er for vanskelig”. Noen (de fleste konvensjonelle økonomer?) tolker dette dit hen at moderne økonomer behersker matematikken bedre enn Planck…

    Modellutkastet ditt er interessant, men vi merker fort at “matematikken” blir veldig vanskelig når man forsøker å tilpasse modellen til virkeligheten. Det er kanskje derfor den helt enkle modellen, tanken om effisiente markeder og markedet som en eneste stor kalkulator, foretrekkes av så mange?

  18. magnus

     /  13. 03. 2012

    Jeg mener EK-kravet fra finanstilsynet og erfaringene fra Sverige er et viktig moment. Normalt er stigende markeder preget av økte transaksjoner. Skal du ha inflasjon er pengenes velocitet vanskelig å komme utenom. Det er klart boligprisene kan gå oppover på svakere volum, men det er som med kortspill, sitter du rundt et bord og ikke finner ut av hvem den største idioten er, så kan det godt hende at det er deg. NAV, husbanken og kommunene kan nok bidra til å redusere noe av det naturlige bortfallet av kjøpere, men slett ikke alle. Utvilsomt er det også slik at politikere og andre myndighetsorganer burde fraråde “svake” grupper fra å kjøpe bolig, siden det aldri har vært dyrere å kjøpe fram for å leie. Men bolig er følelser for nordmenn, så samvittighetsfulle politikere skal vi ikke forvente å se så mye til. Med dette tror jeg ikke boligprisene vil rulle over i morgen og slett ikke i hele landet. I pressområdene antar jeg kombinasjonen av lav ledighet, billig kreditt, sentralisering og innvandring skaper utrom for økt prisvekst i det korte bildet. Utenfor pressområdene ser vi dessverre allerede tegn til at stagnasjonen er et faktum. Vi begynner å bli strekt her.

  19. adacg

     /  13. 03. 2012

    Hei Magnus,

    Jeg er til dels enig i det du skriver, men jeg synes det er litt tidlig å konkludere med at EK kravet til våre naboer i øst er årsaken til at de har sett noen mnd nedgang i boligprisene. Da jeg ikke vet hvordan reglene for posting av linker er på denne siden, og at linkene fra http://www.di.se uansett er usedvanlig lange, foreslår jeg at du titter her under ‘bostad & lån’. Her vil du finne to nye artikler der det går frem at det var 0 vekst i villa prisene i gbg og stkhlm, samt en annen som sier at prognoser tilsier at det kan være verdistigning igjen allerede i mars.

    Jeg er totalt uenig i EK kravet, og mener det er et velmenende, men fullstendig feil krav. Likevel er det vanskelig å si at dette er i brorpart skyld for den justeringen vi har sett (ser) i Sverige.

  20. magnus

     /  14. 03. 2012

    Du har helt rett i at andre forhold kan ha gjort seg gjeldende i Sverige. Eksempelvis er det grunn til å tro at Euro-krisa førte til langt større usikkerhet blant svenske konsumenter enn hos oss. Men det er klart at det ikke er hjelpsomt for boligprisene om noe av etterspørselen tas ut via myndighetsreguleringer. Jeg gikk for øvrig inn på den siden du refererer til og må si at veldig mange artikler handlet om hvor forbanna tilbudsaktørene var på lånetaket. BWG Homes er en stor aktør i det svenske boligmarkedet. Dette er et sitat fra siste kvartalsrapport: “Markedssituasjonen for boliger er fortsatt svært krevende. Kunders kjøpsprosesser er lange på grunn av restriktiv og dyrere finansiering, og lang omsetningstid i bruktmarkedet. Markedet synes nå å ha stabilisert seg.” Om kurvene vender i Sverige, så er det noen fra Drammen som kan begynne å glede seg. Renter på 1 % fra den svenske Riksbank kan kanskje hjelpe noe på. Om utsiktene for 2012 skriver BWG: “Basert på erfaringene med bolånetaket i Sverige, er det knyttet usikkerhet til hvordan de nylig økte egenkapitalkrav for boliglån i Norge vil innvirke på etterspørselen etter boliger.” Det er bare å si tvi, tvi.

  21. H

     /  14. 03. 2012

    “Modellutkastet ditt er interessant, men vi merker fort at “matematikken” blir veldig vanskelig når man forsøker å tilpasse modellen til virkeligheten. Det er kanskje derfor den helt enkle modellen, tanken om effisiente markeder og markedet som en eneste stor kalkulator, foretrekkes av så mange?”

    Det er derfor man ender med EMH -det er jeg enig i. Men å operere med enkle modeller er ofte det beste, tror jeg (fritt etter REMA). Men da må de kjenne sine begrensninger.

    Selv er jeg ikke i nærheten av å forstå avansert “samfunnsøkonom-matte.” Der har jeg møtt min intellektuelle grense, det innrømmer jeg gjerne. Jeg er rett og slett ikke intelligent nok til å forstå det. Slikt kan være vondt å innrømme for seg selv, men sånn er det engang -og erkjennelsen er faktisk konstruktiv.

    Dette hindrer meg nemlig ikke i å ha en vel så god forståelse av hvordan finansmarkedene fungerer i praksis som samtlige samfunnsøkonomer jeg kjenner. Kanskje er det slik at når man prøver å modellere noe som har uendelig mange variabler (til syvende og sist menneskelig adferd), så kommer man til kort selv med svært avansert matematikk? Hele øvelsen blir meningsløs fordi man i begynnelsen på øvelsen er nødt til å gjøre antagelser som gir følgefeil senere.

    Jeg er av den oppfatning at man kan komme svært langt med basale mattekunnskaper (aritmetikk og en sjelden gang litt kalkulus), sunn fornuft, kjennskap til økonomisk historie og en god forståelse av menneskelig kognisjon og adferd. Da innser man nok også fortere sine egne begrensninger. Det hender jeg tenker at en sentralbank med lignende holdninger kunne vært mer konstruktiv i et samfunnsøkonomisk perspektiv enn den aktivistiske, detaljstyrende varianten man ser nå for tiden. Noen ganger er det nemlig best å gjøre ingenting – enten man er investor, politiker eller sentralbanker.

    “For every government law hurriedly passed in response to a current or recent crisis, there will be two or more unintended consequences, which will have equal or greater negative effects then the problem it was designed to fix.”

    - John Mauldin

  22. SPJ

     /  14. 03. 2012

    For en utbygger består varen man selger ganke riktig av tomt pluss byggningen. Men det å sitte på store og dyre tomter er veldig dyrt for en markedsaktør. Tomten er uarbeidende kapital og koster sin egen verdi ganget med renten hvert år (uansett hvordan tomten er finansiert). Å Sitte på en stor tomt i stedet for å selge ut av den raskt med boliger på fordi man forventer at den skal øke i verdi er dermed en dyr form for spekulasjon.
    Tror nok de fleste utbyggere vil være best tjent med å selge sine boliger nok så raskt i stedet for å sitte med store mengder passiv kapital bundet opp i tomten.

  23. KR

     /  15. 03. 2012

    Boligbygginga er ikkje så låg som enkelte av dei “opplyste” aktørane vil ha det til. 2011 var eit rekordår. Fleire av desse opplyste aktørane er dessutan tente med å drive villedning i media. Eg veit ikkje kor mange gongar Sintef har retta på påstanda til Selvaag om dei fordyrande byggtekniske forskriftene.

  24. admin

     /  15. 03. 2012

    Til KR: Du skriver: “Eg veit ikkje kor mange gongar Sintef har retta på påstanda til Selvaag om dei fordyrande byggtekniske forskriftene.” Kan du belegge påstanden med henvisninger?

  25. karl

     /  16. 03. 2012

    Selvfølgelig kan ikke sintef gå og si at Selvaag har rett. De har fått betalt av komunaldepartementet for å skrive en rapport som sier at det ikke koster så mye med nye byggeregler.

  26. admin

     /  17. 03. 2012

    Til karl: Analysen av makt og incentiver er alltid relevant. Men, sitat: “I find it inconsistent (and corrupt) to dislike big government while favoring big business – but (alas) not the reverse.”

  27. Tomzer

     /  19. 03. 2012

    Problemet et tilbudet av tomter, og mangelen sådan. Ser vi f.eks på Trondheim så ligger det pr dags dato rundt 10 tomter til salgs i byen. Dette til priser rundt 2 mill for 300-400 kvm. Kommunen legger kun ut tomter til store utbyggere, og ikke til vanlige folk.
    Senterpartiet og Landbruksdepartementet står på sitt og skal drive med jordbruk midt i Trondheim by. For de interesserte så kan man se på følgende nettside:
    http://miljostatusitrondheim.no/jordvern/
    Når man har lest dette så skjønner man hvor galt det kan gå. I utkant-Norge så legges gårdsbrukene ned i stor stil pga rammevilkår, men i Trondheim sentrum, der skal man drive jordbruk i stor stil. Dette harmonerer ikke!
    Det er nok areal i dette landet. Legg ut tomter i stor stil, så vil boligprisene stagnere meget kjapt.