Bredden i markedsoppgangen er for tiden så god at 2007 ser ut til å bli et godt økonomisk år. En sterk økonomi lover også godt for aksjemarkedet.

Den store gruppen av tekniske analytikere fikk i forrige uke så gode kjøpssignaler som de knapt kan vente seg. Ifølge Dow-teorien er utsiktene for økonomien og aksjemarkedet sjeldent gode.

To Dow-signaler på tre måneder
For snart tre måneder siden skrev jeg i denne ukeskommentar-bloggen at “Tekniske signaler sier kjøp“. Den helt kortsiktige timingen var selvsagt dårlig fordi verdens aksjemarkeder falt kraftig en ukes tid etterpå. Nå som de internasjonale aksjemarkedene er høyere enn de var i februar, viste det tekniske signalet seg å ikke være så dumt likevel. Jeg har da også gjentatte ganger i denne spalten understreket at korreksjonen i februar og mars var en god kjøpsanledning til tross for dommedagsprofeters spådommer om en økonomisk krasjlanding, som skulle dra aksjemarkedene med seg. De tekniske signalene jeg viste til i februar, like før korreksjonen, ble gjentatt i forrige uke da både Dow Jones Industrials-indeksen, DJ Transports-indeksen og DJ Utilities-indeksen i USA steg til samtidig toppnoteringer. Siden 1964 har vi opplevd bare 15 slike tilfeller av samtidige toppnoteringer på tvers av de toneangivende Dow Jones-indeksene. I 14 av disse 15 tilfellene var markedet høyere tre måneder etter at Dow-teorisignalet inntraff.

Jeg skvatt litt da jeg i helgen så at Philadelphia Steel Producers Index har steget 28 prosent siden markedsuroen startet i slutten av februar. Stålaksjer er nemlig en klassisk vinner når veksten begynner å ta av igjen.

Mens en rekke markedsguruer synes å være mest opptatt av hvor alvorlig den økonomiske nedkjølingen i USA blir, er markedet på utkikk etter aksjer som typisk stiger mest ved positive vendepunkter i veksten. Med andre ord ser både ledende indikatorer og aksjemarkedet i seg selv ut til å være enige om at den siste økonomiske oppbremsingen blir av den mildere sorten og at bedre vekstnyheter ligger foran oss.

Forvirringen råder, som vanlig

Jeg har tidligere vært inne på at det er særdeles viktig å ha klart for seg hvordan man skal analysere vekst i økonomien hvis man i det hele tatt skal bruke makroøkonomiske signaler i investeringsprosessen. Etter å ha jobbet 10 år med å observere markedet fra dag til dag – først som finansjournalist under Trygve Hegnar i Finansavisen, deretter som fondsforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning – har jeg lagt merke til at det hersker det fulle kaos med tanke på hvordan man skal forholde seg til økonomisk vekst i investeringssammenheng.

Mange fokuserer utelukkende på fortegnet i veksten. Er det positiv vekst, ser investeringsutsiktene bra ut. Er det negativ vekst, som vi har hatt bare to ganger i USA de siste 20 årene, skal man være forsiktig med å investere. Fordi 1980- og 1990-tallet grovt sett var en eneste lang børsopptur, har denne tilnærmingen til vekst og investeringer funket, til tross for at den i USAs tilfelle sier at man skal være positiv til aksjer nesten hele tiden. Når det ikke blir noen resesjon, som det gjerne ikke har blitt i USA de siste 20-30 årene, ender man opp med et helt statisk, optimistisk markedssyn. Dette var en veldig praktisk tilnærming på '80- og '90-tallet, noe som sannsynligvis forklarer hvorfor denne metoden er så populær.

Ønsker man å være mer sofistikert, ender man gjerne opp med en modell som tar utgangspunkt i trendvekst. Spesielt makroøkonomer og sentralbanker liker trendvekstmodellene. Blant markedsaktørene som fokuserer på trendvekst, er tankegangen den at det er best å investere i aksjer når veksten ligger over trend. Problemet er at man sjelden enes om hva som er trendvekst. Derfor er denne sofistikerte modellen mer egnet som hjernegymnastikk enn som et investeringsverktøy.

De færreste følger med på selve veksttakten i økonomien og forsøker å time vendepunkter i denne veksttakten. Denne typen vendepunktsanalyse er den beste fordi vekstsyklusen er den samme som aksjesyklusen. Aksjer er som kjent en god ledende indikator. I tillegg har man et rammeverk bestående av trege, sammenfallende og ledende indikatorer som kan brukes for å forutsi og senere verifisere disse vendepunktene i veksttakten. Jeg anbefaler igjen å lese den gamle artikkelen for en grundigere gjennomgang av de viktige vekstsyklusene.

Forvirring gir tap
Nettopp fordi økonomiske indikatorer kan deles inn i tre grupper – trege, sammenfallende og ledende – er det naturlig at forvirringen er størst ved vendepunktene. Ser man for seg at omtrent en tredel av de makroøkonomiske nøkkeltallene faller inn under hver kategori, er det klart at omtrent to tredeler av indikatorene er negative når vekstutsiktene egentlig bedres og positive når vekstutsiktene forverres. I virkeligheten er det enda vanskeligere å fokusere på de riktige økonomiske nøkkeltallene, det vil si de ledende. Mange nøkkeltall er nemlig mest støy og faller ikke inn under noen av de tre grupperingene. Derfor vil de virkelig gode, ledende makroøkonomiske nøkkeltallene være i et eksklusivt mindretall om å snu til det bedre ved positive vendepunkter. Og når man ikke har et rammeverk for å følge de få gode ledende indikatorene, ender man gjerne opp med å være mest forvirret når det er som viktigst å ha hodet klart. Det er nettopp derfor såkalte aktive fondskjøpere, som forsøker å time kjøp og salg av fondsandeler, historisk har endt opp med å tape penger i sterkt stigende markeder.

Sterk opptur i vente

Normalt, målt som mediantilfellet av 18 vekstsykluser siden 1949, stiger stålaksjer i USA rundt 26 prosent i den perioden hvor veksttakten er stigende. Det indikerer at oppturen i denne typen aksjer er kommet et stykke på vei i enkelte segmenter av markedet.

For markedet som helhet viser erfaringen fra USA at Standard & Poor's 500-indeksen stiger rundt 20 prosent i den perioden hvor veksttakten er stigende. Det antyder at markedet ennå har mye å gå på dersom meldingen fra ledende indikatorer, brede aksjeindekser og stålaksjer er korrekt.

Rapporteringen i rute

Omtrent en fjerdedel av selskapene i Standard & Poor's 500-indeksen har levert regnskapstall for første kvartal 2007. Opptellingen viser at resultatsesongen hittil har vært omtrent som jeg så for meg i en tidligere ukeskommentar. Den positive resultatoverraskelsen, definert som faktisk resultat i forhold til forventet resultat, er på 2,5 prosent. Det vil si at medianselskapet har levert et resultat som er mellom to og tre prosent bedre enn ventet. Som følge av at resultatene har vært bedre enn ventet, har aksjeanalytikernes forventede vekst i første kvartal blant S&P 500-selskapene økt fra 3,1 prosent i forrige uke til 6,2 prosent. Når rapporteringssesongen er over, vil faktisk rapportert vekst sannsynligvis ligge over disse seks prosentene.

På den annen side har 22 prosent av selskapene levert dårligere resultater enn ventet. 22 prosent er en noe høyere andel enn vi har vært vant til de siste 10 årene. Sånn sett kan man si at resultatoverraskelsene jevnt over ligger på det normale, men at det er litt flere negative overraskelser enn normalt. Som jeg var inne på i forrige uke, ligger nok signalene fra førstekvartalstallene allerede i aksjekursene. Fordi så mange tror på en økonomisk buklanding, tolkes en helt normal kvartalsrapporteringssesong som veldig positiv.

Det som er mye viktigere enn de pågående førstekvartalsrapporteringene, er andrekvartalstallene. Her ligger aksjeanalytikernes forventninger til årsvekst i resultat etter skatt på fattige 2,5 prosent. Det meste tyder på at dette er nøkterne forventninger og at også andre kvartal blir en ok eller til og med veldig bra rapporteringssesong. Sånn sett er det lite å frykte fra kvartalsrapportfronten de neste tre til fire månedene.

Champagnen bør sprettes

Jeg var i forrige uke inne på at det brede markedet i USA satte ny alle tiders toppnotering, for første gang siden 24. mars 2000. Den nye toppnoteringen skjedde i Wilshire 5000-indeksen. Denne indeksen inneholder de 500 aksjene i Standard & Poor's 500-inseksen i tillegg til aksjer i 4500 andre selskaper. Tankegangen bak Wilshire 5000-indeksen er at den skal gjenspeile hele det amerikanske markedet og ikke bare et selektivt utvalg av de største aksjene. Nettopp fordi Wilshire 5000 gjenspeiler virkeligheten for amerikanske aksjer bedre enn mange andre indekser, er meldingen fra denne indeksen verdt å ta med seg.

At det brede amerikanske markedet stiger til ny historisk toppnotering, må imidlertid ikke tolkes som at aksjer til enhver tid er en uovertruffen aktivaklasse. Nettopp fordi du i snitt har fått en reell nullavkastning i aksjer de siste sju årene (vi antar at utbyttegraden ligger på omtrent det samme som inflasjonen i perioden), er det klart at både kontantinnskudd og obligasjoner har vært langt bedre aktivaklasser siden 2000.

Men en rekord er jo en rekord og fordi det er så lenge siden siste toppnotering i USA, synes jeg toppnoteringen fortjener en liten feiring. Den kommer i alle fall som julekvelden på kjerringa for mange markedsanalytikere.

For knappe to måneder siden fikk kurskollaps i kinesiske aksjer og yen-styrkelse skylden for den verste markedsuroen på nesten ett år. Nå er det som om uroen aldri har hendt.

Markedets hukommelse er kort. Jeg har tidligere skrevet om markedsaktørenes interesse for indicateurs du jour. Av én eller annen grunn klarer folk ikke å følge de samme økonomiske indikatorene til enhver tid. Man stoler tydeligvis ikke nok på egen analysekapasitet. Derfor vingler man fra den ene yndlingsindikatoren til den andre slik at man til slutt ikke klarer å skille forsinkede, sammenfallende og ledende indikatorer fra hverandre. Det er i denne suppen av tilfeldige indicateurs du jour at markedsaktørene står i fare for å tape mest penger. Det ser naturligvis verst ut akkurat i det økonomien snur til det bedre. Uheldigvis er det nettopp på dette tidspunktet man historisk har tjent mest penger.

Tilbake til utgangspunktet

Kinesiske aksjer er i dag mer enn 15 prosent over de nivåene vi så før markedsuroen begynte mot slutten av februar. Yen-kursen i forhold til dollar er bare én prosent sterkere i dag enn før markedsuroen (husk at det er en sterk yen-kurs som anses som farlig fordi det antas at mange spekulative markedsposisjoner er lånefinansiert i yen). I tillegg er kredittspreadene i fremvoksende økonomier i forhold til obligasjonsrenten i USA på omtrent samme nivå som i februar. Det samme gjelder for rentespreaden i såkalte søppelobligasjoner, det vil si den rentedifferansen finansielt svake selskaper må betale til markedet i forhold til renten på risikofrie statsobligasjoner. Går vi til selve aksjemarkedet, er mange markeder, som Kina, allerede på nye toppnoteringer. Andre har tapt igjen det meste av fallet i februar og mars. I sum er de fleste markedene for risikofylte aktiva nå omtrent tilbake der hvor det var i midten av februar. Også de lange, risikofrie obligasjonsrentene i USA er på samme nivå som i midten av februar. Det skyldes ikke et spesielt sterkt tiltakende inflasjonspress, for det er faktisk fraværende ifølge ledende indikatorer for inflasjon. Jeg tror renteoppgangen må ses i sammenheng med vekstutsiktene all den tid lange obligasjonsrenter som regel stiger ved positive vekstvendepunkter.

Merk at denne markedsbevegelsen mot utgangspunktet ikke kommer helt uventet hvis man la til grunn et mer positivt syn på utviklingen i verdensøkonomien. Jeg har tidligere vist at slike korreksjoner gjerne tar et par måneder før nye toppnoteringen skal nås.
 

Er oppgangen basert på luft?

Det er betimelig å spørre seg om den sterke, V-liknende markedsoppgangen er støttet av fundamentale økonomiske drivere, det vil si harde fakta. Som jeg har vært inne på tidligere, er bunnen i den amerikanske økonomien veldig nær. Vi har kanskje allerede passert bunnen. Fordi den amerikanske økonomien er verdens største og historisk har ledet utviklingen i andre økonomien, viker fokus aldri helt bort fra USA. Heller ikke denne gangen.

Hvordan kan jeg hevde at vekstbunnen i USA er nær og kanskje bak oss? Andre hevder som kjent at den amerikanske økonomien står foran en langvarig nedtur. I forrige uke viste en spørreundersøkelse gjort av Bloomberg og Los Angeles Times at seks av ti amerikanere tror USA vil gå inn i en resesjon i løpet av 12 måneder. Dette er uvanlig mange pessimister. Sist gang antallet pessimister var så høyt, var i desember 2000, det vil si bare tre, fire måneder før økonomien faktisk gikk inn i en offisiell nedtur. Og de fleste husker nok den tidligere sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan, som for få uker siden gikk ut og advarte mot nettopp en slik økonomisk kollaps.

Faktum er at de beste ledende indikatorene har snudd på et såpass overbevisende vis at en resesjon i USA er sjeldent lite sannsynlig i løpet av de neste 12 månedene. Faktisk er det heller ingen av de ledende indikatorene for andre land som peker mot resesjon akkurat nå. Sånn sett ser verdensøkonomien ganske robust ut og i USA ser det særlig lovende ut.

Hva skal skje?

Det interessante med slike vendepunkter i veksten, som USA sannsynligvis står overfor, er at oddsene for positiv børsavkastning er ekstremt gode. Historisk har det amerikanske aksjemarkedet steget i omtrent ni av ti tilfeller i året etter slike vendepunkter. Og avkastningen er mye bedre rundt disse vendepunktene enn ellers.

Ifølge Citigroup er salgspresset, eller short-interessen, i småselskaper i USA på det høyeste siden i hvert fall september 2003. Historisk har positive vendepunkter i veksten vært den desidert beste perioden for aksjer i småselskaper. Derfor kan det se ut til at de største posisjonene bygges opp akkurat når det skal vise seg at grunnlaget for disse posisjonene er som galest. For Oslo Børs, som har nytt godt av økt risikovilje og oppgangen i småselskaper de siste årene, er det ikke til å komme bort fra at et vendepunkt i veksten i USA vil være en positiv markedsdriver. Syklisk eksponerte selskaper har gode avkastningsutsikter, både absolutt og relativt til resten av markedet, det neste året

Nøkterne forventninger

Jeg har i tidligere mandagskommentarer (her og her) poengtert at forventningene blant aksjeanalytikerne i USA har kommet ned på nøkterne nivåer i forkant av første- og andrekvartalspresentasjonene. Årsveksten i resultat etter skatt blant Standard & Poor?s 500-selskapene i første kvartal har kommet helt ned i 3,1 prosent. I andre kvartal ventes veksten å bli bare 2,7 prosent. Interessant nok er det i syklisk utsatte sektorer som materialer og energi hvor vekstforventningene i USA har kommet mest ned. I energi ventes negativ resultatvekst i 2007 og bare tre prosent i 2008. I materialer er forventningen like over nullstreken både for 2007 (4,9 prosent) og 2008 (3,2 prosent).

Omvendte pessimister

Den siste uken har mange strateger i USA gjort et poeng av disse lave vekstforventningene. Det indikerer i seg selv at kanskje det meste av rallyet, på veldig kort sikt, i forbindelse med de snart forestående førstekvartalsrapportene er bak oss. Den største trusselen mot ellers hyggelige børsutsikter på kort sikt, det vil si omtrent tre til fire måneder, er nettopp det faktum at mange av de pessimistene som skrek høyest under uroen for litt over én måned siden, er i ferd med å bli omvendte optimister.

Er det bare overtro at ulykker gjerne skjer på fredag den trettende? En analyse av kvartalsresultater viser at rapporter presentert på fredager er forbundet med oppsiktsvekkende svake regnskapstall.

For litt over ett år siden gikk jeg gjennom nesten 110.000 kvartalsrapporter i USA fra perioden 2001-2005. Databasen inneholder samtlige børsnoterte selskaper i USA hvis kvartalstall er dekket av nyhetsbyrået Bloomberg. På grunnlag av disse resultattallene undersøkte jeg om det fantes mønstre i kvartalstallene avhengig av hvilken ukedag rapportene ble presentert på. Akademia har tidligere gjort liknende analyser, men dette er den mest omfattende analysen av nyere data.

 Les hele rapporten om den problematiske fredagen.  

Skuffelser i kø på fredag

Ikke overraskende fant jeg at kvartalsrapportene for resultat etter skatt som presenteres på fredager skuffer oftere enn på andre ukedager. Dette er i overensstemmelse med andres funn, som i Bagnoli, Clement og Watts (2006) og DellaVigna og Pollet (2005).

Mens 36,7 prosent av alle kvartalsrapportene som ble levert i perioden 2001-2005 (inkludert fredagsrapportene) overrasket negativt, skuffet 40 prosent av kvartalstallene som ble levert på fredager. I tillegg var resultatoverraskelsene på fredager mye lavere enn på andre ukedager. En resultatoverraskelse er definert som faktisk resultat pr. aksje minus konsensus forventet resultat pr. aksje. I snitt ligger resultatoverraskelsene over tid på omtrent 2,5 prosent. På fredager ligger resultatoverraskelsene jevnt over 1,7 prosentpoeng lavere enn på andre ukedager.

Fredager inneholder med andre ord både flere skuffelser og lavere resultatoverraskelser enn på andre ukedager.

Svake fredagsselskaper

Det er imidlertid ikke bare skuffende resultater målt opp mot forventningene som preger fredagsrapportene. Mens de akademiske artiklene jeg har vist til ovenfor bare ser på resultatoverraskelser, kan jeg ved hjelp av mine tall også måle selve resultatkvaliteten som illustrert ved årsveksten i resultat pr. aksje.

Det er faktisk på dette oversette området at fredagseffekten er klarest. Kvartalstallene som leveres på fredager, viser en årsvekst som jevnt over er nesten 4 prosentpoeng lavere enn i de tallene som leveres resten av uken.

Resultatvarsler florerer, spesielt i nedgangstider

Jeg har også gått gjennom samtlige resultatvarsler i USA i perioden 2000-2005. Et resultatvarsel inntreffer når et selskap kommuniserer en endring i fremtidsutsiktene. Fordi USA innførte ny lovgivning for selskapers mulighet til å kommunisere med markedet i 2000, er tallene for denne perioden spesielt interessant.

Gjennomgangen av de 33.000 resultatvarslene indikerer klart at negative resultatvarsler var overrepresentert på fredager. Mens over 69 prosent av resultatvarslene på fredager var av den negative sorten, var dette antallet nede i rundt 63 prosent for resten av uken. En nærmere gjennomgang av tallene viser imidlertid at dette resultatet i stor grad skyldes 2000 og 2001, det vil si den perioden hvor aksjemarkedet begynte sin langvarige nedtur og den amerikanske økonomien gikk inn i en resesjon. I perioden etter 2001 har ikke fredagseffekten på resultatvarselfronten vært like klar. Kanskje må vi vente til en periode med virkelig dårlige nyheter før fredagseffekten kommer tilbake?

Er dette bare tilfeldig?

Vi har klare, signifikante indikasjoner på at skuffelser og svake tall kommer på fredager. Kan det imidlertid være slik at førsteinntrykket lurer oss?

Jeg tror ikke det. Tallene er justerte for blant annet sektoreffekter, størrelsesfaktorer og fredagseffekten er analysert år for år og ikke bare for hele perioden sett under ett. Tallgrunnlaget er dessuten basert på utelukkende sanntidsinformasjon slik at overlevelsesbias ikke forstyrrer inntrukket. Dette er et ekstremt viktig poeng all den tid omtrent 20 prosent av selskapsutvalget forsvinner eller endres betydelig over en periode på fem til seks år.

Størrelseseffekten kan være med på å forklare hvorfor resultatoverraskelsene er jevnt over lavere på fredager. De minste selskapene er i flertall på rapporteringsfronten på fredager, og de minste selskapene har gjerne en lavere resultatoverraskelse enn større selskaper. Størrelseseffekten kan likevel ikke forklare at veksten i fredagsselskapene er så mye lavere enn i de selskapene som leverer resten av uken.

Atferd må inn i likningen

Selv om finansteoretikere misliker å bruke realistiske antakelser i sine modeller, fordi det da blir vanskelig å komme frem til eksakte matematiske svar på komplekse problemstillinger, er fredagseffekten kanskje først og fremst et bevis på at menneskelig atferd i stor grad styrer informasjonsstrømmen i kapitalmarkedene. Faktisk viser det seg at antallet kvartalsrapporter følger dette mønstret gjennom uken:

Fredag

Det leveres færrest kvartalsrapporter på fredager, mandager er den nest minst aktive ukedagen og torsdag er den mest aktive ukedagen rapporteringsmessig. Torsdag er også den dagen med den sterkeste kombinasjonen av høyest resultatoverraskelse og høyest resultatvekst. Har du gode nyheter på lager, ønsker du å bruke torsdagen til å presentere dem. Har du dårlige nyheter, venter du til fredag.

Intuitivt synes jeg det er forståelig at mennesker ønsker å vente lengst mulig med å presentere dårlige nyheter. Når legger du selv frem dårlige nyheter for dine nærmeste? Tidlig om morgenen eller utover ettermiddagen og kvelden?

Intuisjonen vår rundt menneskelig atferd er til mye større hjelp enn de fleste finansteoretiske modeller. DellaVigna og Pollet (2005) trekker da også inn menneskelig atferd for å forklare sine resultater om lavere resultatoverraskelser på fredager. De bruker politisk atferd for å illustrere poenget. Historisk har det vist seg at den amerikanske presidenten er 25 prosent mindre tilbøyelig til å skrive under populære lover på fredager eller i helgen enn på andre ukedager. Presidenten ønsker, i likhet med selskapene, mest mulig oppmerksomhet rundt positive, populære nyheter.

Fredagsvinen i halsen

- I tillegg til å sende to resultatvarsler på to og en halv måned, har de også blitt sendt ut når de fleste har kommet ned i fredagsvinen. Det er ikke da det skal tyte ut en faks. Det er uprofesjonelt, sa daværende Alfred Berg-analytiker Morten Sundstø til Finansavisen i mars 2003. Sundstø snakket her om de alvorlige resultatvarslene som IT-selskapet Tandberg sendte ut i forbindelse med den økonomiske nedturen som varte helt inn i 2003 for mange selskaper.

Gjennomgangen ovenfor viser at det slett ikke er uvanlig at selskaper benytter “fredagsvinen” til å servere negative nyheter. Man kan mene hva man vil om dette er “uprofesjonelt” eller ikke, men helt normalt er det.

Så om det dukker opp dårlige nyheter på fredag den trettende, bør du ikke lenger være spesielt overrasket.

 Les hele rapporten om den problematiske fredagen.

Påsken er tiden for ettertanke. Etter den verste markedsuroen på et års tid er det grunn til å gjøre opp status.

Siden slutten av februar har kapitalmarkedene vært preget av uro. Risikoviljen har så smått kommet tilbake igjen, men forrige uke var nok en påminner om at ingenting vokser inn i himmelen.

Som normalt

Jeg tror ukestartkommentaren jeg skrev for to uker siden, er et greit sted å begynne. Der så jeg på normalkorreksjonen siden aksjemarkedet begynte å stige for alvor i 2002-2003. Konklusjonen var at markedet gjerne trenger et par måneder på å komme seg til hektene igjen. Sånn sett er ikke forrige ukes svake aksjemarkeder noen overraskelse. Vi er nå i en periode hvor markedet gjerne går litt hit og dit før de viktigste markedsdriverne begynner å virke igjen.

Første kvartal er over

Det er nå bare et par uker eller så før førstekvartalssesongen i praksis er over. Den har riktignok ikke begynt ennå – med noen unntak, spesielt på investeringsbanksiden – men som kursdrivende markedsinformasjon er kvartalsrapportene ofte gammelt nytt før de presenteres. Poenget er at førstekvartalstallene inneholder mye informasjon om hva som har hendt. De er ikke spesielt nyttige når den økonomiske veksten står ved et veiskille. De tallene som presenteres de neste ukene, vil være fra perioden januar, februar og mars. Det vil si at de fort blir bakoverskuende informasjon for et marked som legger mer vekt på fremoverskuende indikatorer.

Positive signaler fra USA

Forrige uke var den første hvor analytikerne på Wall Street oppgraderte flere førstekvartalstall blant Standard & Poor?s 500-selskapene enn de nedgraderte. Tidligere har det vært en klar overvekt av nedgraderinger av disse kvartalsestimatene. At det nå for første gang er flere opp- enn nedgraderinger av førstekvartalsestimatene,  sier meg at rapporteringssesongen er klar til å begynne, og at vi skal få den sedvanlige dosen med positive resultatoverraskelser. Normal er det langt flere positive enn negative resultatoverraskelser og i snitt er kvartalstallene 2-3 prosent bedre enn ventet. Det er liten grunn til å tro at første kvartal skal bli så mye annerledes, selv om jeg tror resultatoverraskelsene denne gangen vil være på den svakere siden av normalen.

For øvrig, vet du hva man forventer av årsvekst blant selskapene i S&P 500-indeksen? Fattige 3,5 prosent. Det står i sterk kontrast til fjerde kvartal, hvor veksten var i overkant av 10 prosent og i forhold til de siste årene hvor veksten har ligget godt over dette.

Iran hjelper Oslo Børs

Her hjemme vil sannsynligvis oljeprisen være viktigere enn de tallene som leveres. I alle for for markedsindeksen OSEBX, som er så tungt eksponert mot olje. Et særdeles kraftig lagerfall i olje og oljeprodukter kombinert med uro knyttet til Iran har gitt oljeprisen et sterkt løft de siste ukene. Skulle veksten i USA - verdens viktigste økonomi – aksellerere igjen, er det liten nedside i oljeprisen. En sterk verdensøkonomi kombinert med Iran-uro - som ikke utarter til krig - er et hyggelig scenario for Oslo Børs.